Det finnes eldgamle tradisjoner om hellige steder som asylum, beskyttelse for mennesker på flukt. I antikken hadde både Romerriket og de greske bystatene hellige lunder der fredløse kunne få pause fra forfølgelse, og tilsvarende ordninger fantes i antikkens Israel og Judea. Kristendommen har ført tradisjonen videre og kirker og klostre har gjennom historien gitt ly til så mange at det i middelalderens Europa ble nedtegnet lover som regulerte bruken av kirkeasyl.
I Norge ble imidlertid kirken lite brukt som tilfluktsrom etter at borgerkrigstiden ca. 1130 – 1240 tok slutt. Kirken var ikke lenger trygg: Birkebeinerne brente Elgseter kloster i Nidaros og drepte Hertug Skule og hans følge. Men 750 år senere skulle kirker og menighetshus på ny åpne dørene. Etter at Regjeringen i februar 1993 besluttet å returnere flyktninger fra Kosovo til en provins truet av krig og preget av apartheid-liknende tilstander begynte fortvilte og redde kosovoalbanere å strømme til. Et drøyt halvår senere satt nesten 700 mennesker i mer enn 130 kirkeasyl over hele landet. Tusenvis av aktivister og menighetsfolk støttet opp med tid, penger og politisk press.
"Vognen er ubemannet. Vennligst les brosjyre for nød-prosedyre fra Statens Havarikommisjon for Transport. Selvbetjent panel på sete foran Dem. Ny-brygget kaffe tappes fra knapp til høyre, midtre knapp aktiverer katapultsetet for utskytning. Dødmannsknappen er lokalisert lengst til venstre. Oksygenmasker faller ned ved behov, redningsvester under setene. Vi ønsker dem en riktig god reise, takk for at De valgte Oslo Sporveier.".... Nytt Radioshow på luften hver onsdag kl. 23 med reprise på lørdag kl 13. Spillelisten legges ut på radioshows facebookside. […]
