Post-metal-band som kan bli best beskrevet som et kjærlighetsbarn av Sigur Ros og Mastodon, der de utforsker temaer som nordisk mytologi, spirituell forbindelse med naturen og mentale lidelser.
Sakte bygger de atmosfæren, som en elv som finner sin vei gjennom fjellene. E-bow’en, den elektroniske buen, svever over strengene og skaper en uendelig repetisjon. Musikken blir en portal, en vei til en annen dimensjon. Jeg er fanget, dratt inn i tidens strøm, der minuttene smelter sammen og blir til evighet.
Ordene, hvisket på islendsk, bærer en arv fra fortidens nørrøne vismenn. Jeg lukker øynene og hører ekkoet av Wardruna. Ved slutten av settet, når sangen Fjara starter, fanger mobiler øyeblikket, og bandet avslutter i en slags synergisk dans med publikumet.
Solstafir – jeg gir deg 4 av 5 stjerner, bare fordi jeg ikke har vitnet dere utendørs foran en geysir, omgitt av den vakre islendske naturen.
-Anna Bjørk
Foto: Kira Ramirez