play_arrow
radiOrakel Verdens eldste kvinneradio
Da Mall Girl satte i gang GRL PWR-festivalen i Fredrikstad forrige fredag, var det ingen tvil om at vi var i gang. Bethany Forseth Reichberg gjør en solid figur som bandets front-dame. Stemmen hennes bærer melodiske linjer og klinger til tider så godt sammen med gitaren at de høres ut som et instrument. Her er det taktskifter som gir den beste formen for nakkesleng, og de gjennomføres så publikum kan bare seile med.
At all humor timen gjennom er tilsynelatende vilkårlig, gir en følelse av uhøytidelighet. Blant annet kommer det en slengkommentar fra Iver Tandsether på gitar om at han føler seg “eksponert” etter at Reichberg avslørte at låta Emo Shred handler om hans tur til syden for fire år siden. Sammen med andre tilfeldigheter underveis gir Mall Girl inntrykk av å prioritere musikken over estetikken. Og det med god effekt. Musikken treffer midt i blinken mellom å fenge et bredt publikum, og å utfordre normen for hva dagens populærmusikk skal være.
Etter en kort luftepause ute ved bålplassen utenfor St. Croix, er det inn igjen for Sara Fjeldvær. Her gjør festivalen et totalt stemningskifte til en artist som nesten sprudler over av energi og historier. Det er en sterk kontrast mellom Saras energi, historiefortelling og hva låtene handler om – noe hun er mer enn villig til å forklare for oss. Som hun spøkefullt sier innledningsvis: “Vi skal ikke ha det for hyggelig.” Underveis i settet viser Sara seg frem med en klokkeklar vokal. Og om det sprekker litt av og til, gir det bare en sjelfullhet som kan minne om Janis Joplin og Stevie Nicks. Dette er en type stemme vi har manglet på den norske stjernehimmelen i lang tid.
Sara har et uttrykk som funker, fra hennes store stemme til det instrumentale hun velger å legge den på. Fra pianistens caps, til gitaristens lange hår og bart. Og når trommisen går frem under siste låta for å gi pianisten en klem, blir dette en gjeng du har lyst til å være med i. I stedet for å gå ut med et smell, avsluttes settet med en rolig låt og fade ut. Det er ukonvensjonelt, men effektfullt. Publikum blir stående med en ro som gir rom for å reflektere over det vi akkurat har opplevd.
I likhet med kveldens to første aktører, valgte Hilma Nikolaisen å starte settet med første låt fra sin nyeste plate; Social Works. Her er en artist som har mange år i gamet. Hun har stålkontroll på sitt publikum. I en verden der vi hele tiden søker etter det nye og artistene bare blir yngre og yngre, er det forfriskende å se en musiker som overlever alle de nyeste trendene og lytterens korte oppmerksomhet-spenn.
Og Hilma gjør det ved å være kompromissløs på sitt uttrykk. Stemmen hennes skriker kul på den mest henslengte måten du kan tenke deg. Låtene går over i hverandre og selv om Hilma selv kommenterer at det er mye som burde bli sagt på en så spesifikk festival som Grl Pwr, lar hun det være til en annen gang. Her er det bare å lukke øynene og svinge seg med. Og selv om man i etterkant ikke husker mange detaljer fra settet, er uttrykket så grenseløst sammensatt at man som publikum står igjen med en god opplevelse av helheten.
Hilma har en stemme og en musikk som fortjener å oppleves live. Kvelden er alt i alt lagt opp som en perfekt festival-kveld. Her er noe for enhver smak, og med en klinkende start, imponerende midtdel, og behagelig avslutning, kan man lene seg tilbake på toget hjem og kjenne seg trygg i at norsk musikkliv lever videre i beste velgående, i hendene på bra damer.
Marit Brovig ble nominert til Kvinnelig, Norsk artist som fortjener mer oppmerksomhet - av Ingvild Hammer! Man. 8. april mellom 20:00-22:00 (reprise fredag mellom 09:00-11:00) får du høre intervjuet og hele det siste albumet 'Glasgow Grin' Pønk for alle penga! radiOrakel FM 99.3
