Likestilling og gode ledere

April 8, 2026

Sjefer som syker ned ansatte – og ledere som skaper helter

Artist og forfatter Jessica Kiil har vært på besøk hos meg flere ganger i Line’s Lune Landing og hadde selv et program her på kanalen for flere år siden som het ‘Hit og dit med petite Jessica Kiil”. Hun har skrevet flere barnebøker som du finner i hyllene til Samvirkelaget Rosa Bøker i Schweigaards gate 51 i Oslo og lengre ned i artikkelen kan du lese hennes første innlegg etter jeg inviterte henne som gjesteskribent. Alle ledere der ute – dere kan skape helter!

Men først ønsker hun å hedre sin dyktige leder i barnehagen der hun jobber – og gratulere så mye med dagen 8. April! I påsken besøkte en sykmeldt Jessica Kiil barnehagen der hun jobber for litt koselig påskefrokost – og får med seg et stapp fullt påskeegg fra styrer Jenny Pham Nguyen. Jenny er en av lederne som skaper helter.

Om Jessica Kiil

Over 20 år har hun skrevet i Aftenposten. om aktuelle tema som; rasisme, kvinners rettigheter, vold og diskriminering. I tillegg stiftet hun i år 2000, Perle Noire – ‘Frihet gjennom utdanning’. Hun brenner for humanitært arbeid og opprettet stiftelsen for å hjelpe barn og unge i landsbyen Bukavu, Kongo, som var hennes hjem før hun flyktet til Norge. “Jeg er fra Kongo. Jeg har sett helvete på jord” skriver hun i dette innlegget i Aftenposten fra 2018.

(Flere innlegg fra Jessica Kiil her >>)

Jessica gir ut sine fantastiske barnebøker på eget forlag – ‘Jeki Forlag’ og du kan kjøpe de på nettsiden her – hvis ikke du bor i nærheten av Rosa Bøker her i hovedstaden, hvor de også pryder hyllene.

Her kommer gjesteskribent – Jessica Kiil sitt innlegg:

Sjefer som syker ned ansatte – og ledere som skaper helter

Likestilling i Norge måles ofte i statistikk. Men for oss som står i arbeidslivet, handler det like mye om hvem som blir sett , og hvem som blir brutt ned. «Mamma, jeg elsker å jobbe nå. Sjefen min ser meg. Jeg gleder meg til å gå på jobb, og gode kollegaer” Det var sønnen min som sa det. Jeg ble stolt. For arbeidslyst kommer ikke av lønn alene, men av anerkjennelse. Samtidig vet jeg hvor sjeldent dette er. For jeg har selv opplevd det motsatte.

Når ledelse blir maktmisbruk

Under jobbsøking ble jeg plassert i praksis via Aetat. Nav i dag var Aetat En sommerdag kom en kvinnelig leder bort til meg og spurte hvor jeg kom fra. «Kongo», svarte jeg. «Å ja», sa hun. «Folk derfra er flinke til å vaske toaletter. Kan du gjøre det nå?» Kollegaene sa ingenting. Jeg gjorde det. Hjertet banket. Dagen etter meldte jeg meg syk, og kom aldri tilbake. Slik ser strukturell nedvurdering ut. Ikke alltid høylytt. Ofte stille. Og nettopp derfor så effektiv.

Papirer gir makt , ikke alltid verdighet

Papirer gir makt , ikke alltid verdighet Jeg har utdanning innen hud- og kroppsterapi, barne -og ungdomsarbeider ,videregående med pedagogisk linje fra Kongo, og har søkt med på universitetet innen barnehage lærer! Likevel har jeg lært at uten «riktige» papirer i Norge, teller erfaring lite. Respekt følger ofte formell status, ikke faktisk kompetanse. Dette rammer særlig kvinner, og enda oftere kvinner med innvandrerbakgrunn. Ifølge Statistisk sentralbyrå er bare rundt 17–18 prosent av daglige ledere i norske aksjeselskaper kvinner, og andelen er lavere i de største selskapene. I allmennaksjeselskapet er andelen kvinnelige toppledere nede i rundt 10 prosent, til tross for at vi har hatt kjønnsbalanse i styrer i snart 20 år . Likestillingen stopper altså ofte før makten begynner.

Når ledelse betyr menneskeverd

Senere i arbeidslivet møtte jeg noe annet. I et parfymeri ble jeg utsatt for rasistiske kommentarer fra en kunde midt i julestria. Jeg sa ingenting. Lederen min gjorde det. Hun tok over kassa, ga meg pause, kjøpte kake og sa: «Ingen skal behandle deg slik. Din verdighet vant i dag.» Jeg ga mer enn jeg trodde jeg hadde i den jobben, fordi jeg ble sett.

Hvorfor løfter vi ikke flere kvinner?

Nylig var jeg nær ved å gi opp arbeidslivet etter en bilulykke, NAV-kamper og helsemessige utfordringer. Så kom en ny leder. En kvinne med innvandrerbakgrunn. Hun sa: «Du får lov til å være den du er. Døra mi er åpen.» Den roen gjorde mer enn noen sykemelding. Derfor spør jeg: Hvorfor er det fortsatt så få kvinner i lederroller med innvandrere bakgrunn i Norge? Og hvorfor løfter ikke flere kvinnelige ledere, særlig de med makt andre kvinner opp? Er det lettere å forsvare systemet enn å utfordre det?

Sønnen min setter ord på det

Min yngste sønn sier det enkelt når folk spør hvorfor moren hans har opplevd så mye:
«Fordi hun har beina på jorda og tror på likeverd.» Han sier også: «Vi trenger flere kvinner med innvandrerbakgrunn i ledelse.» Jeg er enig.Minste sønnen min er min nærmest i livet. De unge kan være en god støtte hvis vi gir dem, lytt og se dem. Mye å hente i den verden som går i sårbærhet!

Avslutning

Ledelse handler ikke bare om resultater, men om mennesker. Sjefer kan syke ansatte ned. Ledere kan skape helter. Hvis Norge mener alvor med likestilling, må vi slutte å tro at kampen er vunnet , og begynne å lytte til dem som fortsatt står i den.

– Jessica Kiil
Artist og forfatter

Diskriminering