Himmelblå Juli: Reclaiming Utøya

I 2011 jobba jeg med PalestinerTeltleiren ved Jacobskirka, vi forsøkte å støtte folk som hadde fått avslag på beskyttelse, de sto i fare for å bli tvangsdeportert tilbake til krig. Disse folka veit godt hvordan bomber høres ut, de veit også en hel del om hvordan islamofobe mennesker oppfører seg. Timene før folk visste at terroristen som utførte massakren var en hvit nordmann, var jeg mildt sagt bekymra for vennene mine i leiren. Men jeg tenkte egentlig ikke si så mye om farene ved høyreekstremisme akkurat idag, jeg prøver bare ta vekk bildene av likposer fra mitt sommeridyllparadis.

Vi er mange som har våre beste ungdomsminner fra Utøya. De fleste som brukte tenåra på å være aktivister i politiske ungdomsorganisasjoner på venstresida, har fått muligheten til å blomstre på Utøya. Mange har innsett at det kunne vært oss og våre nærmeste venner, som ble jaga og drept for det de mener og kjemper for. (Sånn som det er mange andre steder i verden, hvor folk ikke vokser opp i like trygge omgivelser.) Selv var jeg der med forskjellige organisasjoner: Natur & Ungdom, Skeiv Ungdom, men aller mest med Rød Ungdom.

Fine øyeblikk: Mandag morgen møte opp på Jernbanetorget med fulllasta fjellsekk, det dukker opp flere og flere folk som du skjønner er “dine”: Ungdom med klærne fulle av patcher, og sekken dekket av buttons. Kjente ansikter fra ifjor. Bussturen ut, båten over, opp den bratte bakken, finne hvilken brigade man tilhører, sette opp telt og lage camp. Uten rusgifter, men beruset av å være sammen med likesinnede.

Utøya var den trygge plassen vi kunne dra til hver sommer, for å forsøksvis skape det samfunnet vi ville ha. Når vi var lei av bli latterliggjort hver gang vi delte ut løpesedler om ekstremværet som kommer dersom vi ikke tar oss sammen og behandler Jordkloden med respekt. Når vi var slitne av å bli trakkassert, hvis vi kritiserte Norges våpenindustri. Når vi følte oss fremmedgjorte på skolene der vi gikk, og familiene våre ikke aksepterte hvem vi ble når vi blomstret. En plass der vi kunne skolere oss på temaer vi var opptatt av, uten at noen skulle mase om eksamen og karakterer. Der vi som hadde komplisert forhold til kjøkken, fikk gleden av å lage linsegryte i fellesskap, når brigaden vår hadde kjøkkentjeneste.

Jeg vil gjerne fortsatt kunne hente fram den magiske følelsen av solskinn når du sitter på tunet foran Kafébygningen og skreller uendelige mengder rotfrukt, mens du kikker på de som er på graffitiverksted, og noen setter på en skive de synes du bør høre. Male banner, poie med ild, slå hjul og løpe barbeint i gresset, luske rundt i skogen, spille volleyball nede ved kaia, og vandre Kjærlighetsstien for å finne den beste plassen å bade. Bli kjent med folk fra andre siden av landet, når du står i kø for å vaske tallerkenen din. Drikke ørten kopper kaffe for å holde seg våken, der man ligger og døser i solsteika i den bratte gressbakken foran låven- foredraget er jo spennende, og hu dama som prater er jo ganske kul. Det er bare det at man hadde det altfor gøy igår til å ha vett på å legge seg. Motivasjonen når noen som har reist langt siden ifjor viser fram lysbildeserien sin, og forteller hvordan du kan gjøre det samme. Eller da vi var en gjeng som en kveld bestemte oss for å ta med soveposene våre, og sove i klynge på Utescena. Eller da jeg i Lillesalen i Kafébygningen fikk klippa min første hane-kam, mens kameraten min spankulerte rundt meg og øvde seg på høye hæler, mens han hylte frustrert “Æ hata kjønnsrolla!”  Eller høydepunktet når noen sier: “Nei, sku vi ikke ha tatt frem sangheftet igjen da, dere?”

Viktig melding- lytt til radio!  Himmelblå mandager kl.13-14, og torsdager kl.17-18 (Oslo tid)

Written By
More from Himmelblå