GOLDEN JAR: en gylden beholder innen eksperimentell musikk

For noen år siden begynte Eva Rowson og Sofia Hamnes å jobbe sammen på Landmark i Bergen Kunsthall og et unikt og givende samarbeid startet. Eva er en av de mest hengivende kuratorene og arrangementsansvarlige, Sofia er hardtarbeidende, veltalende og generøs, sammen har de nå utformet et prosjekt som viser begges styrker. Med Golden Jar arrangerer de konsertkvelder som fremmer kvinnelig identifiserende og ikke-binære musikere og artister som ønsker å vise frem arbeider under utvikling, samtidig som de understreker at det krever mange hender og hoder for å skape et arrangement på Landmark. Under Borealis-festivalen tidligere i år tok vi en prat mellom hyllene i musikk-avdelingen i Bergen Offentlige Bibliotek. Et passende sted for å snakke om en konsertserie som ikke er en konsertserie, for band som ikke er band og artister som dypdykker i forskjellige medier, programmer og materialer.


Så fortell meg; Hva er Golden Jar for noe?

S: Vi kaller det en konsertkveld, men det er et veldig åpent performativ sted orientert mot musikere samtidig som det også er åpent for andre uttrykk. Vi har sett at det er mange steder for folk som vil prøve ut forskjellige medier og teste ulike uttrykk, men ingen av dem er spesifikt kuratert som det rommet vi har lyst til å skape. Unge kvinnelige artister som prøver ut ting, men som ikke er helt klar for å ha en solo-konsert på Landmark. Det skal være et åpent sted for de som kun trenger å teste ut hvordan prosjektene sine høres ut i en live-setting og med et publikum. De skal få muligheten til å finne ut hva som trengs i deres arbeid for å kunne arbeide videre med det.

 

Dette minner meg litt om Prøverommet, de har jo også gitt mulighet til å vise uferdige arbeider.. Men hvordan har deres konsept tatt form?

E: Ved å jobbe sammen på Landmark har det føltes som om mange av de unge vi har hatt kontakt med, spesielt de yngre kvinnelig identifiserende artistene, som jobbet med å utvikle sitt kunstnerskap ikke hadde nok plass til å kunne gjøre det fordi det ikke var klart for å teste det ut i andre mer etablerte settinger som for eksempel Prøverommet eller Vill Vill Vest. Vi har snakket med mange unge artister som har fortalt at de føler arbeidet deres «ikke er bra nok enda».
   Slik vi ser det for oss så er det ikke en line-up med ferdige prosjekter, eller en konsertserie, men et sted for å samle og gi support til de som mangler den selvtilliten som trengs.

S: Og det er den «enda» delen som gjør at det ofte kan bli vanskelig å komme dit i det hele tatt. Fordi de vet de må jobbe videre med prosjektene, men hvordan skal de jobbe videre med det dersom det aldri kan bli vist frem eller mulighetene ofte passerer til fordel for ferdige prosjekter. Og å sette opp en solokonsert er ofte altfor omfattende for et prosjekt som ikke er helt utviklet. Både økonomisk og personlig – det kan være en stor risiko for de som prøver seg frem.

 

Så dere søker aktivt etter unge kvinnelige og ikke-binære musikere?

E: Ja, og det er allerede mange vi har kommet i kontakt med som har sagt at de jobber med noe, men at det fremdeles «ikke er der enda» eller at de ikke vet hvordan de skal formidle det til et publikum. Mange jobber med musikken sin på soverommet sitt, kanskje de fleste vi har snakket med, og har lyst til komme videre til å spille live, men vet ikke helt hvordan de skal komme dit.

S: Spesielt tror vi dette kan passe noen som driver med ikke-tradisjonelle uttrykk og publikums-formidling. Folk som er DJs som lager sine egne drone-mixer og jobber med musikk ved siden av, det kan være at det ikke er i samme kategorien som mange booking-ansvarlige jobber med ellers og det kan gjøre det vanskeligere å forklare hva det er og hvordan det kan vises. At det ikke er ferdig produkt eller utradisjonelt skal ikke stanse folk fra å teste. Vi er åpen for at det kan endres over tid.

 

Dette med soverommet og at dere vil fremme arbeider under utvikling minner meg om riot-grrrl bevegelsen og særlig prosjektet The Julie Ruin som ble laget av Kathleen Hanna alene på soverommet. Hun ga det ut som et slags solo-prosjekt med kun en trommemaskin og mikrofon. Hun startet jo i et miljø i Olympia som var veldig tett og lite og kanskje gjorde det lettere på noen måter å starte prosjekter fordi alle kjente alle. Litt som Bergen er?

E: Vi ville også at disse kveldene også kunne være en møteplass for andre som driver med noe av det samme, eller som alle har den fremgangsmåten å sitte inne og arbeide til det er perfekt til å kunne møtes mens prosessen er i gang. Eller om man jobber med den samme softwaren, spesielle type programmer eller musikalske uttrykk. Men vi har også tenkt på det i forhold til alle andre roller som kreves for å organisere disse kveldene. Sofia jobber på Landmark med det tekniske som skal til i de ulike produksjonene, og med det har vi også møtt kvinner som har lyst til å lære denne delen av organisering av konserter og kunnskapen om lydteknikk. Å komme ut av sitt eget sted og møte nye mennesker.

S: Bergen er så lite så som regel om man drar på et event så kjenner man til noen som er involvert i prosessen ved å sette opp eventet på en eller annen måte. Plakat-opphengeren, personen som sitter i døren, personen som spiller eller hva som helst, noen vil kjenne noen. Og vanligvis er man der på grunn av en personlig relasjon til de som er med.

 

Solå: En av artistene som spiller på første Golden Jar, hun ble i mars månedens urørt og du kan få med deg hennes soveroms-pop den 9 mai.

 

Tror dere det kan gjøre det enklere for de som skal vise sine uferdige arbeid at dere legger stor vekt på det personlige?

E: Ja, jeg tror det kan gjøre det. Jeg tror det er en av grunnen til at vi vil gjøre det. Å jobbe på Landmark føles veldig viktig og fint og er et privilegium på mange måter, så det er fint å kunne gi tilbake til noe man synes er viktig. Å organisere dette kan være en bra måte å møte andre som jobber på samme måte. For en annen ting vi hører er at det ofte er stor line up, så er det fremdeles en stor andel mannlige artister, og promotorene og bookingansvarlige sier at de har prøvd å få tak i flere kvinner men det var ikke mange tilgjengelige. Kunne ikke finne noen. Og da tenker vi at det må finnes en annen måte å finne dem på. Kanskje det er noe som mangler som gjør at kvinnene ikke er like tilgjengelige som de mannlige artistene.

S: Vanligvis deler jo mange studio sammen, eller har samme øvingslokale og da legger man jo merke til hverandre. Men det er ikke den samme tilgjengeligheten som kvinner og ikke-binære som ikke har tilgangen på disse studioene. Da er det også lettere for arrangører å si at det ikke er mulig å finne dem.

E: Det er jo rart å høre mannlige promoterer sier det ikke finnes kvinnelige artister i denne byen når man så snakker med våre samtidige kvinnelige musikerne at de jobber med musikk men at vi som arrangerer ikke ser dem, og at de heller ikke har selvsikkerheten til å ta steget til scenen når prosjektene ikke er ferdige. Det virker jo da som om det er et sted i mellom som mangler. At det er et rom der som burde være åpent.

 

Hvordan skal dere få de unge kvinnene ut av rommene og opp på scenen?

 

S: Det er allerede så mange vi har snakket med, overalt så er det folk man møter som snakker om en venn som holder på med noe. Det er bare å spørre i en samtale «hva er det du jobber med for tiden», eller at det er ofte mange som jobber med forskjellige ting.

E: Vi ser også på dette som et format som kan være med på å forandre oppsett i forhold til det som behøves – ikke alle vil ha, trenger eller føler seg komfortabel på en scene. Så vi ønsker å holde det fleksibelt slik at det er mulig å respondere på akkurat den type platform som passer musikken og menneskene som utøver – heller enn at artistene vi inviterer må passe inn i den tradisjonelle konsert-formatet. It’s time to make some new shapes!

Det er også viktig for oss å skape bærekraftige og rike kreative anledninger for artistene og musikerne vi inviterer – ved å gi betaling, lage middag til dem og ha muligheten til å teknisk støtte dem med ordentlig utstyr.

 

Julie Silseth: tekno DJ og plateselskap eier viser sin egen musikk for første gang på Golden Jar.

 

Og dette burde jeg spurt om før, men hvorfor har dere døpt prosjektet Golden Jar?

E: Vi valgte å kalle det Golden Jar fordi en Jar/krukke er en beholder å kunne bevare ting i, og å samle og kanskje beskytte innholdet litt. Det kan også være en krukke med rare greier som kommer til fermentere sammen og over tid kommer det til å være noe helt annet. Navnet har også kommet fra en forkjærlighet for fugler, og da særlig en som heter The Night Jar, som har en helt fantastisk stemme, men som er helt kamuflert. Når du ser den så har den samme farge som barken til treet den sitter i.

 

 

Brita UT: Bor i Berlin, men kommer tilbake til Bergen for å fylle lokalet Landmark med toner laget i Ableton

 

Det høres så fint ut! Veldig i tråd med den personlige stilen dere kjører og det å ville gi lyd til de som kanskje ofte blir usynliggjort. Jeg gleder meg veldig til første kveld – når blir det?

E: Den første blir 9 mai på Landmark og vi har noen fantastiske artister. Brita UT som er fra Bergen, men er fastboende i Berlin skal spille elektronisk musikk. Hun lager det med forskjellig utstyr og legger på stemme til slutt. Hun hadde for litt siden residens på BEK. Hun skal ha med seg søsteren sin Andrea Urstad Toft denne kvelden som skal lage det visuelle landskapet til musikken hennes.

Også er det Julia Silseth, hun har mange jern i ilden, blant annet med plateselskapet  Ideophone og som praktiserende DJ . Dette er første gangen hun skal vise sin egenproduserte musikk for publikum og det blir et arbeid med en moog-synthesizer i et elektronisk lydlandskap.

Solå er siste på plakate. Hun er singer/songwriter og har produsert lo-fi, r&b musikk de siste årene. Hun har begynt å få mye oppmerksomhet fra ulike plateselskaper og det er alltid noe nytt i live-oppsettene hennes, hun finner alltid en balanse i det hun vil jobbe med.

Dette er da den første kvelden i et prosjekt vi har lyst til å fortsette med. Vi har lyst til å være et sted hvor man kan eksperimentere, lytte og bli kjent med musikken til andre på en personlig og fin måte. Hvis vi skal dra frem igjen denne fermenterende krukken av gyldne musikere, så tror vi hele kvelden blir på en måte et økosystem hvor vi alle jobber sammen for å skape noe viktig.

Tusen takk for samtalen Eva og Sofia!

Hvis du som leser syns dette høres interessant ut og vil vite mer om Golden Jar og artistene som er nevnt over kan dere ta en titt på arrangementets facebook-side og lese mer om dem.
https://www.facebook.com/events/266381374308283/

More from Karina Sletten

Terre Thaemlitz: In residence

Tirsdag 16. oktober 20.00 Live radiosending fra Bergen Kunsthall: Laurence Rassel og...
Read More