RADIORAKEL PLAYLIST OKTOBER 2012 #2

Abonnér på (nesten) hele playlista i Spotify her

1. Profit feat. Lee “Scratch” Perry & Warrior Queen – Two Edged Sword (3:25)

Med jamaikansk blod fra 76 år gamle Lee “Scratch” Perry og noget yngre Warrior Queen, skal det godt gjøres å mislykkes. Det meste er sagt om førstnevnte, så la oss holde oss til sistnevnte: Anette Henry tilbrakte mye av oppveksten i onkelens platesjappe i hjembyen Kingston, hvor hun fikk lov til å velge plater og attpåtil plugge inn en mikrofon, slik at hun kunne synge oppå beatsene. Siden den gang har DJen og låtskriveren blitt plukket opp av navn som dubstepperen Skream og The Bug, og mer godsaker er i vente.

2. Rhye – The Fall (3:45)

Ooooooo / Make love to me / One last time / Before you go away

Duo basert i Los Angeles, gitt ut på labelen Innovative Leisure – samme musikalske stall som blant andre Nosaj Thing. To singler, og en EP i vente. Mer vites ikke om Rhye, men musikken tar seg av praten: en fullblods soulvokaloppvisning om frykten for å miste noen – følsomt pakket inn av instrumenter som framkaller sakte vugging – i fosterstilling. Låta nytes best i selskap med årets fineste musikkvideo.

3. Tame Impala – Feels Like We Only Go Backwards (3:13)

Med andreplata Lonerism gjør Kevin Parker alt annet enn å gå bakover. Plata har han spilt inn helt alene – det er jo ikke plass til et helt band på et soverom. Hypnotisk, introvert og beroligende psyk-rock fra andre siden av kloden – akkurat det du trenger for å dyrke lonerismen i høst.

4. Therese Aune – In My Quiet Little Place (4:12)

Hyllesten til ensomheten, eller tiden som Therese Aune kaller alenekvalitetstiden, fortsetter – her gjennom storslått, nærmest filmatisk, drømmepop spilt inn på Island med Mio Þórisson (Björk, Owen Pallett, Bonnie ‘Prince’ Billy, Ane Brun) bak spakene. Låta handler, i Thereses ord, om «behovet for å ha et eget, litt hemmelig sted ute i naturen hvor man får tenkt tingene skikkelig gjennom når tankene blir for mange». Therese slipper sitt første album Billowing Shadows, Flickering Light Riot Factory 9. november.

5. Pandreas – Flygespark (4:31)

Ulsteinvik-gutten Andreas Kleven Rasmussen er ikke den første til å forsøke seg på samplebasert elektronika i samme allé som Gold Panda, The Field og Caribou – forskjellen er at han får det til. Den bergensbaserte Urørt-artistens selvtitulerte EP er blant årets sterkeste norske utgivelser, og en god grunn til å tenke seg om før du slenger med leppa om jusstudenter igjen.

6. Tønes – Sånn koga eg (2:48)

«Rogalendingen som går stille i dørene», som Håvard Krokedal presist uttrykte det i sin anmeldelse av Frank Tønnesens første konsert i hovedstaden, er ute med plata Sån av salve. Og nei, dette er ikke hans første, derimot sjuende, plate. Lokalfenomenet vil nemlig ikke redde verden, som så mange andre. Han skriver låter om de små tingene: som hvordan koke på best mulig måte. Samtidig er han ydmyk nok til å innrømme at jo, «alle kogar jo ikkje likt». Visesangeren rogalendingene har trykket tett til sitt bryst i et og et halvt tiår er i ferd med å nå ut til et større publikum, og spiller ekstrakonsert på Rockefeller 18. januar.

7. Barren Womb – Pink Funeral (3:02)

Etter oppløsningen av hardcore/screamobandet Like Rats From A Sinking Ship, gikk Timo Silvola og Tony Gonzahl, bandets to tredjedeler, sammen under navnet Barren Womb. Oppskriften har sine likhetstrekk, samtidig som det noe grimmere uttrykket beveger seg mot noise punk og metall. EPen On the Origin of Fæces er definitivt verdt å sjekke ut.

8. Matilda – Untitled (3:33)

I’m alone / And all I’ve got is me

En annen som dyrker alenetiden er den modne tenåringen Matilda Gressberg fra Eidskog i Hedmark. Strykere, tangenter gir låta et sørgmodig preg, som dyrkes gjennom enkle, ladede tekstlinjer om å ikke bli forstått.

Nobody’s hearing me / Getting it / Feeling me

Debutplata A Heart er spilt inn med flinkiser som produsent Even Ormestad (Jaga Jazzist) og Thom Hell, og låter naturlig nok temmelig flinkt. Untitled er imidlertid et lite brudd – som om de ikke rakk å blankpolere det siste sporet.

9. Dandylion – Never Take Me Down (3:39)

Marianne Sveen fra Katzenjammer er ute med tredje del av Images Under Construction. Uttrykket svinger mellom elektronisk dansbarhet og vuggende balladeviser, men en av landets aller beste vokaler står støtt.

10. Taken By Trees – Large (3:45)

Victoria Bergsman, stemmen fra Peter Bjorn og Johns plystrelåt Young Folks, samt stockholmsindiebandet The Concretes, er ute med sin tredje soloplate. Andreplata East of Eden ble spilt inn i Pakistan – denne er et resultat av en tur til Hawaii. Ålreit musikk koster CO₂.

11. Kaput – Noia (4:21)

Hvor det blir av den danske hiphopen, sier du? Vel, her kommer den – fra den utømmelige danske, nærmere bestemt københavnske, undergrunnen. Tunge, dystre, repetative beats og vers som flyter slik kun danske rim gjør.

12. Young Dreams – Fog of War (4:25)

Etter å ha lyktes med å bli enhver hipsters må-ha-merch, kan denne singelen tyde på at bergensbandet for alvor også er i ferd med å lykkes musikalsk. På dette storslåtte singelsporet lykkes det seks indiehipster sterke bandet i å fange essensen av nettopp unge drømmer og den forventningsfulle ventingen på at livet skal begynne. Som sjølveste Pitchfork skriver: «It’s a difficult mood to capture well, but these Norweigans live up to all the bombast: they’ve got a sound as hopeful– and huge– as teenage dreams». Albumdebuten er ventet neste år.

13. Trash Talk – Exile On Broadway (1:12)

Som første ikke-hiphop-gruppe på Odd Future Records, kan tredjeplata 119 forventes å bli Sacramento-bandets store gjennombrudd. Kjapp, hissig hardcorepunk for kidsa.

14. Bat For Lashes – Lilies (4:47)

Feil årstid til tross, Natasha Khans hyllest til liljen holder seg selv når regnet drypper, bladene på trærne har blitt oransje og du skrur på panelovnen for første gang. På tredjeplata The Haunted Man leker Natasha, som nå har rundet sitt tredje tiår, seg med elektroniske elementer i et sårbart uttrykk, og glimter til med låter som denne.

15. Ida Jenshus – Only Human (7:29)

Ida Gjølga Jenshus fra Steinkjer har skrevet countrylåter siden hun var 16 år gammel. På tredjeplata Someone To Love har hun tatt inn elementer fra en hel haug med sjangere, noe som gjør merkelappen country noe upresis. Merkelapper til side, denne låta gir vibber av både Portishead og Twin Peaks. Kjøss katta.

Abonnér på (nesten) hele playlista i Spotify her

2 Comments

  • kim sier:

    hva er dette? må jeg ha spotify for å se hele lista dere? takk takk,…..jeg digger reklame…..det gjør dere også!

  • admin sier:

    Hei, Kim.
    Låtene er selvsagt å finne også andre steder på interveven, men er lenket til Spotify da det er den mest tilgjengelige låtsamlingsplassen for de fleste.
    Musikkredaktør Peter Daatland

Comments are closed.