Funky nattergaler

40 år etter den persiske pop-gullalderen, redder et lite miljø eksil-iranere i Los Angeles tradisjonen fra å dø ut.

Den islamske revolusjonen i 1979 gjorde det vanskelig å være musiker i Iran. Fra å ha en profesjonell og boblende popscene hvor vestlige og østlige impulser smeltet sammen i funky harmoni, ble popen i ´79 bannlyst og musikere fikk spille tradisjonsmusikk eller ingenting. Mange musikere gikk i eksil, og blant annet i Los Angeles oppsto et stort eksilmiljø. Farsipopen levde videre i utlandet og tok etterhvert form etter landet det ble laget i. Den spesielle kombinasjonen av persisk vokaltradisjon – som er teknisk komplisert og distinkt arabisk – og amerikansk 70-tallspop, r`n`b og lignende – forsvant gradvis.

Men tilhengerne av farsipop har ikke glemt musikken. Noen iherdige samlere har de siste årene jobbet for å gjenutgi musikken, og bevarer slik en viktig bit med kulturarv som det nåværende iranske regimet ikke vil vedkjenne seg. Spesielt har dette en kvinnehistorisk relevans – etter revolusjonen har ikke kvinner vært tillatt å delta i musikkprosjekter med mindre de synger i kor, og bilder fra 70-tallets popscene, hvor kvinnene går uten burka og med sminke, er politisk brennbart i dagens Iran. Landet har opphevet popforbudet, men har strenge lover når det gjelder framføring og innspilling av musikk som gjør det vanskelig å være praktiserende musiker. Ventetiden for å få tillatelse til å spille inn album, er offisielt tre år. For konserter er det seks måneder. Opptakene fra 60- og 70-tallet er heldigvis like freidige og friske i dag som da. Popdivaen Googoosh, som er blitt 62 år, kan den dag i dag fylle fotballstadioner av frenetiske fans rundt om i Europa og Amerika.

Episode 10, sesong 4
Parva – Mosem-e Gol
Marjan – Sekeh Mah
Googoosh – Man Amadeh-am
Mohammad Nouri – Bia Bare Safar Bandim
Zia – Helelyos
Googoosh – Respect

Neste uke: Vaskekte folkemusikere i studio: Gjestefest med Sudan Dudan!