Alt hva mødrene har kjempet

Hva sier vel nasjonaldagsfeiring mer enn et knippe gudsjammerlig kjedelige militærmarsjer? I dagens sending kan du prøve og feile i å henge med på melodien til Nigeria, Ghana og Brasils nasjonalsanger.

Det er tid for å gå inn i sin tid og feire vårt eget fedreland med flagg, iskrem og romantiske viser. En sang kanskje mer enn andre – det er den som krever at man reiser seg opp og hever blikket mot horisonten når den synges. Det er vanskelig å si om det er situasjonen eller sangen, men et lite dykk ned i den globale samlingen nasjonalsanger, viser at Norge kommer ganske godt ut.

Den første nasjonalsangen så dagens lys i 1560, da nederlandske kong William trengte noe som kunne akkompagnere kampen hans for selvstendigheten mot Spania. Siden den tid har de fleste land tenkt at de også vil ha en egen sang, og nå er den en del av den nasjonale pakken, praktisk til bruk ved idrettsarrangement og fylleslag.

Dessverre er det langt mellom de gode sangene. Nasjonalsangen har den fordelen av den kommer fiks ferdig med et sett melankolske, nasjonalromantiske følelser og det er få som retter kritiske blikk på tekst eller melodi. Sjelløse militærmarsjer med usyngbare melodilinjer er normen.

I dag gir vi deg et knippe nasjonalviser fra nært og fjernt, fra høyst sjarmant til høyst forglemmelig. Dessuten feirer vi 60-årsdagen til David Byrne og sier farvel til redaksjonsmedlem Ingrids – og redaksjonens siste – blindtarm.

Episode 18, sesong 4
Dietmar schönherr & Vivi Bach – Molotov cocktail party
Nigerias nasjonalsang: Arise O Compatriots!
The Super Eagles – Zambia Gambia
Araci de Almeida – Parabens para voce
Susana Baca – Afro blue
Gal Costa og Caetano Veloso – Baby

Neste uke: Nyhetsaktig!