Hiphopens grisekokk

Barnetimeonkel, grisekokk, stamfaren til Knutsen og Ludvigsen, norsk punk og hiphop? Det er Alf Prøysen, selvfølgelig!

I dagens episode forsøker vi å gjøre noe med Kirsten Bråten Bergs konstante uro over at den norske sangskatten skal gå i glemmeboka. Vi henter fram gode Alf Prøysen og viser ham fram fra sin beste side. Og så fra en litt rufsete side, en krass side og en tantete side.

Alf Prøysen er hele nasjonens barnehageonkel, nasjonalpoet og i det hele tatt. Men ved siden av den milde og barnevennlige mannen, kan man lese både melankoli og krass klassekritikk ut av en nesten hvilken som helst Prøysensang, om man bare hører litt bedre etter. Mannen – som først ble overgått i internasjonalt platesalg av A-ha på 80-tallet – glemte aldri opphavet sitt i en kjærlig, men fattig hjem i Ringsaker.

Mange har forsøkt å lage nye versjoner av Prøysens låtmateriale, men som det ofte er med klassikerne, så er det få som har lykkes. Prøysens enkle, sterke melodier står seg som regel best i originaldrakt. Men her er noen trivelige unntak i Jørn Simen Øverli, Norges kanskje mest kjente – men også mest kontroversielle – Prøysentolker. Vi skal også høre hvordan Prøysen blir på nicaraguansk og japansk drakt.

Episode 15, sesong 4
Alf Prøysen – Lille Måltrost
Jørn Simen Øverli – Steinrøysa næri bakken
Katia Cardinal – Navegas pos las costas (Så seiler vi på Mjøsa)
Fuku – Futsu No Onnanoko No Uta (Vise for gærne jinter )
Alf Prøysen – Å den som hadde seg ei lita jinte
Jørn Simen Øverli – Boogie woogie i St. Eriksgränd

Legg inn en kommentar